fredag 9. januar 2015 1 kommentarer

Hvorfor krenke religion?

17 personer.

En bygningsarbeider. En livvakt. En politimann. Fire tegnere. To spaltister. En ansvarlig redaktør. En mellomredaktør. En gjest.

En politikvinne.

Fire gisler.

17 personer, uskyldige, drept. På grunn av tegninger.

Tegninger.

Tegninger som dette.



Det er en syk verden vi lever i.

Det finnes en del som sier at «jo, da, selvfølgelig skal vi ha ytringsfrihet, men hvorfor skal vi på død og liv krenke så mye?»

Og jeg vil gjerne gjøre et forsøk på å forklare hvorfor.

Jeg er kristen. Og selv om jeg er klar over at det høres virkelighetsfjernt ut for mange nordmenn, tror jeg at jeg kan la meg inspirere av denne guden, at troen min viser meg forskjell på rett og galt. At det finnes verdier og prinsipper som er evige.

Men hva om disse verdiene og prinsippene som jeg er så overbevist om, ikke er lov å utfordre?

Hadde jeg levd i 1865 i stedet for 2015, kan det godt hende at troen min overbeviste meg om at slaveri var riktig.

Hadde jeg levd i 1915 i stedet for 2015, ville jeg helt sikkert vært uhyre skeptisk til jenter som forsøkte seg på noe som helst annet enn å stå på kjøkkenet, mekke maten min, og passe ungene mine (om jeg hadde noen da, shit, jeg er 27 år, det begynner å haste).

Heite, du trenger ikke å gå 50 år tilbake i tid før jeg, som kristen her i Norge, ville vært krystallklar på at åpne homofile burde straffeforfølges.

Det er verdier og prinsipper som jeg som troende i 2015 ser på som fullstendig fjerne.

Men i ærlighetens navn, det er ikke takket være Bibelen, fordi Bibelen er åpen for tolkning. Jeg finner mer visdom i den boka enn jeg finner i noen annen bok - men om jeg går inn for det, finner jeg også mye der som jeg kan vri og vende på, og snu til argumenter for det motsatte av hva jeg tror på.

Men det skyldes ytringsfriheten.

Det skyldes at noen har våget - og hatt lov til - å snakke om, skrive om, tegne om, lage film om det de mener ikke henger på greip. Selv om det har støtet troende, makthavere, lovgivere, hvem det skulle være.

Selv om det har krenket.

Kanskje også nettopp fordi det har krenket.



Og jeg tror at det har gjort samfunnet vårt til et bedre samfunn.

Jeg lar meg fortsatt provosere, som kristen, av utspill og meninger hver eneste dag, men det gir meg for feite ingen rett til å nekte noen å ytre seg av den grunn. For hvis man skal lære av hverandre, må man høre på hverandre. Og hvis man må høre på hverandre, må man kunne snakke med hverandre.

Og skal man snakke med hverandre, må man kunne si hva man mener.

Selv om det provoserer. Selv om det krenker.

Det er hundre andre grunner til at ytringsfriheten er livsviktig. Dette er bare én av dem.

Jeg er Charlie.
 
;